HELPpodden
Kræsjkurs i husleie

Kræsjkurs i husleie

July 31, 2019

Skal du leie ut leiligheten eller hybelen din? Eller er du på jakt etter et sted å bo selv? Da anbefaler vi denne episoden av HELPpodden. Her får du svar på hva du bør tenke på før og under leieforholdet, og hvordan du bør forberede deg når du skal flytte.

Advokatene Thomas Nygaard, Kathrine Hagen Finrud og Dag Are Børresen snakker blant annet om hva som kan avtales i leiekontrakten, og hva som ikke kan avtales. For eksempel kan ikke utleieren kreve ekstrabetaling for internett. Det er bare strøm, brensel og vann det kan tas ekstra betalt for, i tillegg til husleien. Derimot kan det avtales at leietakeren skal måke snø, og utføre liknende oppgaver.

Og husk at hvis det er noe som skal rettes, fjernes eller ryddes fra utleiers side innen en frist, så må dere avtale dette skriftlig slik at det ikke er tvil om dette senere.

Hvis leiligheten ikke ser bra ut før du flytter inn, er det liten grunn til å tro at dette vil bedre seg i leieperioden hvis det ikke er en tydelig avtale om hva som skal gjøres, og når det skal gjøres.

Det er heller ikke ulovlig å leie ut en sliten leilighet så lenge leietakeren vet hva hun eller han leier.

Skader
Hvem som har vedlikeholdsplikt, kan avtales. Lovens utgangspunkt er at skader på leieobjektet er som regel utleiers ansvar. Men det oppstår ofte uenighet om hvem som har ansvaret for skjolder i vinduskarmen, sprekker i vinduer, ødelagte blandebatterier, og andre typer skader.

Om naboens sønn knuser ruta med fotball, er det normalt utleiers ansvar, mens hvis leietakeren selv står for skaden, må han betale selv.

Oppsigelse
Hva er en saklig oppsigelsesgrunn? Holder det at leietakeren ikke betaler husleia én gang? To ganger? Hva må til? Og hvis leietakeren protesterer på oppsigelsen, hva kan utleier gjøre da? Da skal det nemlig foretas en interesseavveining mellom utleiers behov for å få ut leietakeren, og dennes behov for å få leie videre. Og da kan det tenkes at en gyldig oppsigelsesgrunn blir satt til side.

Dette er noe av det du får vite mer om i denne episoden av HELPpodden, som lages av advokatene i HELP.

 

Hvordan løse en nabokonflikt

Hvordan løse en nabokonflikt

June 20, 2019

Nabokonflikter
Ingen ønsker å krangle med naboen. Mange kommer likevel bort i temaet nabokonflikter, høyst ufrivillig. I denne episoden av HELPpodden snakker HELPs advokater Kathrine Hagen Finrud og Dag Are Børresen om nabokonflikter generelt, om hvordan nabokonflikter kan forebygges og unngås, og om hvorfor de oppstår.

Vi forsøker også å si noe om hvordan en advokat kan bidra til å løse uenighet, og hvordan du kan bruke advokaten din smartest mulig i en nabosak. Vi forteller hva du kan gjøre selv før du eventuelt kontakter andre, og om de ulike metodene for å løse konflikter.  

Om du vil lese mer om temaet, finner du mer stoff her.  

Hvem arver hytta?

Hvem arver hytta?

May 22, 2019

Mange blir skuffet når de oppdager at all dugnaden og investeringene på familiehytta ikke gir fordeler i arveoppgjøret. 

Etter ny arvelov, som ble vedtatt 9. mai 2019, og som forventes å tre i kraft neste år,  får eieren muligheten til å testamentere hytta til en bestemt arving, mot at denne kompenserer øvrige arvinger hvis boet ikke er stort nok til at alle får likt. Dette er en klar forbedring fra dagens lov, mener advokatene Martha Frydrych Torkildsen, Line Karlsen Ask og Dag Are Børresen. 

I denne episoden snakker vi også om en utbredt misforståelse, nemlig at den av barna som bruker og pusser opp familiehytta får bedre rettigheter til hytta enn andre søsken, i arveoppgjøret. 

- Da må du sikre deg på annet vis, sier Marta Frydrych Torkildsen.

Skaff deg en skriftlig avtale om at innsatsen og investeringene skal kompenseres. 

- Du har jo hatt stor glede av hytta i mange år.  

Gode råd til arvingene

  • Snakk med foreldre og øvrige søsken om hva du ønsker og tenker
  • Har du bidratt økonomisk eller på annet vis på hytta, snakk med foreldrene dine om hvordan dette skal kompenseres, og skriv en avtale 
  • Om søsken tenker at dere skal eie hytta sammen i fremtiden, tenk dere godt om. Sameie krever raushet fra alle involverte

Gode råd til foreldre

  • Snakk med barna om hva dere ønsker
  • Ikke trekk barnas partnere og ektefeller inn i diskusjonen
  • Skriv testament. I ny arvelov, som ventes å tre i kraft i 2020, kan du testamentere hytta til ett av barna, mot at den som får hytta kompenserer de andre tilsvarende, hvis boet ikke er stort nok til at alle får likt

 

 

Hva er servitutter

Hva er servitutter

May 15, 2019

Hva er servitutter? 

Kort fortalt er en servitutt en rettighet til noen andres eiendom. Det betyr at noen får lov til å bruke en annen eiendom enn den de selv eier. Typiske servitutter er veirett, retten til å gå over en annens eiendom, eller usynlig bruk, som for eksempel rett til å bade eller fiske fra noen andres eiendom. 

Servitutter bør tinglyses, men de er ikke alltid det. Dette er blant årsakene til konflikter om ulike rettigheter. En veirett eller en annen rettighet må ha et stiftelsesgrunnlag. Dette er som regel en avtale, og denne kan være muntlig. Det er også mulig å opparbeide seg en rettighet gjennom hevd. 

Hvordan løse en konflikt
Det er alltid et godt råd å snakke med naboen hvis dere er uenige om innholdet i en rettighet, for eksempel en veirett. Hvordan oppsto i så fall denne rettigheten? Hva slags grunnlag bygger den på?

Blir dere ikke enige, kan jordskifteretten være et godt sted å henvende seg. Dette er en spesialdomstol, som kan gi god veiledning om hvordan slike saker kan løses. 

Episoden er ved advokatene Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvor går grensa?

Hvor går grensa?

May 3, 2019

Denne episoden av HELPpodden handler om eiendomsgrenser, om hvordan du går frem hvis du lurer på hvor tomtegrensene går, eller hvis du er uenig med naboen om hva som er de riktige grensene. 

  • Hva gjør du hvis du ikke vet hvor grensa går? 
  • Hva forteller kommunale kart, og hva kan du finne ut på seeiendom.no?
  • Hvordan kan du gå frem for å flytte grensa mot naboen?
  • Hva gjør du hvis du ikke blir enig med naboen om hvor grensa går, eller burde gå?
  • Hvordan fungerer jordskifteretten?
  • Trenger du advokat for å få saken din behandlet der?

HELPs advokater Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen snakker også om hvordan du går fram overfor kommunen hvis dere faktisk blir enig med naboen om å flytte grensene. Vi tar også for oss hva slags saker jordskifteretten behandler, hva den kan brukes til, og om hvordan du går fram hvis du ikke blir enig med naboen om hvor grensene går.

 

Veirett spesial

Veirett spesial

April 26, 2019

Det er naturlig å tro at hvis du har vei inn til boligen din, så har du også rett til å bruke den. Likevel dukker det titt og ofte opp diskusjoner om hvem som har rett til å bruke veier, innkjørsler og lignende. 

Denne episoden er laget av HELPs advokater Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen. Her forsøker vi å svare på hvordan man kan finne ut hvem som har bruksrett til en vei, veirettens innhold, hvordan man avgjør hvem som har plikt til å vedlikeholde veien, hvordan utgifter fordeles, og lignende spørsmål. 

 

 

 

Skrive under på nabovarselet?

Skrive under på nabovarselet?

April 9, 2019

I denne episoden snakker vi om nabovarsler, byggesaker og hva du som nabo kan påvirke. Vi kommer også inn på hva du ikke trenger å bruke tid på, det vil si hvilke innsigelser du nok ikke kommer noen vei med. 

Mange er også i tvil om de i det hele tatt bør undertegne nabovarselet. Da er det viktig å vite hva du undertegner på. Det er nemlig to rubrikker. Det er helt ufarlig å signere på at du har mottatt nabovarselet. Men i den andre rubrikken skal du signere på om du aksepterer det foreslåtte tiltaket. Her anbefaler vi sterkt at du setter deg inn i hva naboen foreslår, før du signerer. Etterpå kan det være for sent. 

Nabovarselet signaliserer starten på kommunens saksbehandling. Har du innsigelser, så kom med dem. Deretter vil kommunen fatte et vedtak. Deretter har du mulighet til å klage. 

Feilen mange gjør når de ønsker å klage på naboens byggeprosjekt, er at argumentasjonen blir for personlig istedenfor at de tar i bruk de saklige argumentene som er å finne i hensynplaner og lignende retningslinjer for området. I slike situasjoner kan det være nyttig å oppsøke advokat. Det trenger ikke å koste mye.

 

 

Ny i HELP

Ny i HELP

January 5, 2019

Denne episoden er mest for deg som vil vite mer om hvordan det er å jobbe som advokat i HELP. Her forteller vi hvordan du blir tatt i mot som nyansatt, og om hvordan vi prøver å tilrettelegge for god faglig utvikling i et ungt og sosialt arbeidsmiljø. Vi håper at dette lille innblikket i arbeidshverdagen gjør at du får lyst til å bli bedre kjent med oss. I så fall kan du gjerne melde din interesse for å jobbe i HELP på hjemmesidene våre, help.no. 

Uskifte

Uskifte

January 5, 2019

Lengstlevende ektefelle eller samboer med felles barn kan velge å sitte i uskifte. Det betyr at de låner avdødes formue, med visse begrensninger i hva de kan gjøre med verdiene. 

Den som sitter i uskifte kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom eller større gaver. Det er ikke anledning til å sitte i uskifte med særkullsbarn, uten deres samtykke. Et slikt samtykke kan imidlertid være en stor ulempe for særkullsbarna. Blant annet mister de innsyn i hvordan formuen forvaltes, og det blir ofte dårlig stemning i forholdet mellom lengstlevende og avdødes barn. Den som har økonomi til det, vil ofte ha mye igjen for å gjennomføre skiftet.  

Forskudd på arv

Forskudd på arv

January 5, 2019

Forskudd på arv
HELPs arvepodd lages av advokatene i HELP, ved Marta Frydrych Torkildsen, Line Karlsen Ask og Dag Are Børresen.

Unødvendige konflikter oppstår fordi den som gir en gave ikke er tydelig på om gaven kun skal være en gave, eller være et forskudd på fremtidig arv. I så fall skal øvrige arvinger kompenseres når arven senere skal fordeles. 

Det er også viktig at giveren har tenkt på om verdien av gaven skal oppjusteres, for eksempel i tråd med konsumprisindeksen. Mange konflikter oppstår også når fast eiendom gis som forskudd på arv. Fordi fast eiendom kan stige mye i verdi, er det viktig at eieren uttrykker tydelig om verdistigning skal tas med den dagen arven skal fordeles. 

Den som sitter i uskifte har mindre frihet til å gi forskudd på arv og gaver enn andre.