HELPpodden
Hva er servitutter

Hva er servitutter

May 15, 2019

Hva er servitutter? 

Kort fortalt er en servitutt en rettighet til noen andres eiendom. Det betyr at noen får lov til å bruke en annen eiendom enn den de selv eier. Typiske servitutter er veirett, retten til å gå over en annens eiendom, eller usynlig bruk, som for eksempel rett til å bade eller fiske fra noen andres eiendom. 

Servitutter bør tinglyses, men de er ikke alltid det. Dette er blant årsakene til konflikter om ulike rettigheter. En veirett eller en annen rettighet må ha et stiftelsesgrunnlag. Dette er som regel en avtale, og denne kan være muntlig. Det er også mulig å opparbeide seg en rettighet gjennom hevd. 

Hvordan løse en konflikt
Det er alltid et godt råd å snakke med naboen hvis dere er uenige om innholdet i en rettighet, for eksempel en veirett. Hvordan oppsto i så fall denne rettigheten? Hva slags grunnlag bygger den på?

Blir dere ikke enige, kan jordskifteretten være et godt sted å henvende seg. Dette er en spesialdomstol, som kan gi god veiledning om hvordan slike saker kan løses. 

Episoden er ved advokatene Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvor går grensa?

Hvor går grensa?

May 3, 2019

Denne episoden av HELPpodden handler om eiendomsgrenser, om hvordan du går frem hvis du lurer på hvor tomtegrensene går, eller hvis du er uenig med naboen om hva som er de riktige grensene. 

  • Hva gjør du hvis du ikke vet hvor grensa går? 
  • Hva forteller kommunale kart, og hva kan du finne ut på seeiendom.no?
  • Hvordan kan du gå frem for å flytte grensa mot naboen?
  • Hva gjør du hvis du ikke blir enig med naboen om hvor grensa går, eller burde gå?
  • Hvordan fungerer jordskifteretten?
  • Trenger du advokat for å få saken din behandlet der?

HELPs advokater Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen snakker også om hvordan du går fram overfor kommunen hvis dere faktisk blir enig med naboen om å flytte grensene. Vi tar også for oss hva slags saker jordskifteretten behandler, hva den kan brukes til, og om hvordan du går fram hvis du ikke blir enig med naboen om hvor grensene går.

 

Veirett spesial

Veirett spesial

April 26, 2019

Det er naturlig å tro at hvis du har vei inn til boligen din, så har du også rett til å bruke den. Likevel dukker det titt og ofte opp diskusjoner om hvem som har rett til å bruke veier, innkjørsler og lignende. 

Denne episoden er laget av HELPs advokater Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen. Her forsøker vi å svare på hvordan man kan finne ut hvem som har bruksrett til en vei, veirettens innhold, hvordan man avgjør hvem som har plikt til å vedlikeholde veien, hvordan utgifter fordeles, og lignende spørsmål. 

 

 

 

Skrive under på nabovarselet?

Skrive under på nabovarselet?

April 9, 2019

I denne episoden snakker vi om nabovarsler, byggesaker og hva du som nabo kan påvirke. Vi kommer også inn på hva du ikke trenger å bruke tid på, det vil si hvilke innsigelser du nok ikke kommer noen vei med. 

Mange er også i tvil om de i det hele tatt bør undertegne nabovarselet. Da er det viktig å vite hva du undertegner på. Det er nemlig to rubrikker. Det er helt ufarlig å signere på at du har mottatt nabovarselet. Men i den andre rubrikken skal du signere på om du aksepterer det foreslåtte tiltaket. Her anbefaler vi sterkt at du setter deg inn i hva naboen foreslår, før du signerer. Etterpå kan det være for sent. 

Nabovarselet signaliserer starten på kommunens saksbehandling. Har du innsigelser, så kom med dem. Deretter vil kommunen fatte et vedtak. Deretter har du mulighet til å klage. 

Feilen mange gjør når de ønsker å klage på naboens byggeprosjekt, er at argumentasjonen blir for personlig istedenfor at de tar i bruk de saklige argumentene som er å finne i hensynplaner og lignende retningslinjer for området. I slike situasjoner kan det være nyttig å oppsøke advokat. Det trenger ikke å koste mye.

 

 

Ny i HELP

Ny i HELP

January 5, 2019

Denne episoden er mest for deg som vil vite mer om hvordan det er å jobbe som advokat i HELP. Her forteller vi hvordan du blir tatt i mot som nyansatt, og om hvordan vi prøver å tilrettelegge for god faglig utvikling i et ungt og sosialt arbeidsmiljø. Vi håper at dette lille innblikket i arbeidshverdagen gjør at du får lyst til å bli bedre kjent med oss. I så fall kan du gjerne melde din interesse for å jobbe i HELP på hjemmesidene våre, help.no. 

Uskifte

Uskifte

January 5, 2019

Lengstlevende ektefelle eller samboer med felles barn kan velge å sitte i uskifte. Det betyr at de låner avdødes formue, med visse begrensninger i hva de kan gjøre med verdiene. 

Den som sitter i uskifte kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom eller større gaver. Det er ikke anledning til å sitte i uskifte med særkullsbarn, uten deres samtykke. Et slikt samtykke kan imidlertid være en stor ulempe for særkullsbarna. Blant annet mister de innsyn i hvordan formuen forvaltes, og det blir ofte dårlig stemning i forholdet mellom lengstlevende og avdødes barn. Den som har økonomi til det, vil ofte ha mye igjen for å gjennomføre skiftet.  

Forskudd på arv

Forskudd på arv

January 5, 2019

Forskudd på arv
HELPs arvepodd lages av advokatene i HELP, ved Marta Frydrych Torkildsen, Line Karlsen Ask og Dag Are Børresen.

Unødvendige konflikter oppstår fordi den som gir en gave ikke er tydelig på om gaven kun skal være en gave, eller være et forskudd på fremtidig arv. I så fall skal øvrige arvinger kompenseres når arven senere skal fordeles. 

Det er også viktig at giveren har tenkt på om verdien av gaven skal oppjusteres, for eksempel i tråd med konsumprisindeksen. Mange konflikter oppstår også når fast eiendom gis som forskudd på arv. Fordi fast eiendom kan stige mye i verdi, er det viktig at eieren uttrykker tydelig om verdistigning skal tas med den dagen arven skal fordeles. 

Den som sitter i uskifte har mindre frihet til å gi forskudd på arv og gaver enn andre. 

 

Ektepakt

Ektepakt

January 5, 2019

HELPs arvepodd lages av advokatene i HELP, ved Marta Frydrych Torkildsen, Line Karlsen Ask og Dag Are Børresen. 

Denne episoden handler om hva en ektepakt er, hva som kan avtales og ikke avtales. Stadig flere yngre inngår ektepakt. Dette kan ha noe å gjøre med at flere yngre enn før har formue, men advokatene har også tro på at langvarige samboerskap har gjort at samboerne ikke ønsker å påføre hverandre større gjeldsansvar som gifte, enn de hadde mens de var samboere. Når man gifter seg, skal nemlig gjeld også deles, med mindre partene avtaler noe annet. 

Ektepakten er ekteskapets samboeravtale, en avtale som regulerer formuesforholdet mellom partene. Og hvis partene ønsker helt eller delvis særeie for den ene eller begge, må dette avtales i ektepakt. 

 

 

Samboeres arverett

Samboeres arverett

December 10, 2018

Hva arver samboere?

Samboere har ikke samme arverett etter hverandre som ektefeller. Mange får dessverre en ubehagelig overraskelse her. Samboere med felles barn arver snaut 400 000 kroner etter hverandre. Samboere uten felles barn arver ingenting. 

HELPs advokater råder alle samboere til å inngå samboeravtale og skrive et gjensidig testament. Dette hjelper en advokat dere gjerne med. Advokatene Line Karlsen Ask og Marta Frydrych Torkildsen møter mange samboere som ikke kan bli boende i parets felles bolig fordi det viser seg at avdøde eide boligen alene, og de hadde bare en muntlig avtale om hva som skulle skje hvis en av dem døde. Problemet er at den eneste som visste hva de hadde avtalt, er borte, og arvingene tar over. 

Vårt råd til samboere er å skrive samboeravtale og gjensidig testament. Mange arvinger lar gjenlevende samboer få bo i det som var parets felles bolig. Da er det vanlig å knytte betingelser til boretten. De viktigste tingene arvingene bør tenke på, er leiens størrelse (markedsleie er for upresist og skaper konflikter), hvordan den skal reguleres, hvem som skal ha vedlikeholdsplikten for boligen, med mer. Det er også vanlig å bestemme at lengstlevende ikke kan ta opp lån med pant i boligen, eller selge. 

 

Fremtidsfullmakt

Fremtidsfullmakt

December 10, 2018

Foreldre på aldershjem

Hvis alle foreldre lager en fremtidsfullmakt mens de fortsatt er i stand til å ta vare på seg selv, spares etterkommere for bekymring og usikkerhet. Fremtidsfullmakten gir deg også muligheten til å bestemme hva som skal skje med formuen din på en annen måte enn om Fylkesmannen skal utpeke en verge for å styre økonomien din. Da får heller ikke barna anledning til å nyte godt av et forskudd på arv, som sannsynligvis kan komme godt med. En verge får ikke nødvendigvis lov til å dele ut penger til seg selv eller andre etter å ha solgt unna fast eiendom. Beløpet blir stående på konto så lenge foreldrene er i live. 

Innhold
Fullmakten bør inneholde hva som skal skje med fast eiendom. Skal boligen selges? Du kan også skrive om du ønsker at bestemte personer skal få kjøpe den. 

Fullmakten bør også inneholde en bestemmelse om jule- og bursdagsgaver, eventuelt bryllupsgaver. Skal alle få samme beløp?

Endelig kan det være fornuftig å sette av penger til egen begravelse, og glem ikke portvinspenger slik at du har noe å kose deg med på aldershjemmet!

Det kan også være fornuftig at fullmakten sier noe om honoraret til fullmektigen, og at kontoutskrifter skal gjøres tilgjengelige for arvingene en gang i året. Dette sikrer åpenhet rundt hva som skjer med foreldres formue. 

Fullmakten har strenge formkrav, og det kan være en fordel om både fastlege og samtlige barn signerer. Dette forankrer prosessen hos alle involverte, og kan hindre konflikt i ettertid. 

Fullmakten trer i kraft når fastlegen bekrefter at giveren ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Det er lurt om fullmakten gir fullmektigen tillatelse til å innhente en slik bekreftelse fra fastlegen.